Forslaget på bordet til det nye globale finansieringsmålet under årets klimatoppmøte er 250 milliarder dollar. Norges klima- og miljøminister Tore Sandvik sier til NRK at dette er et høyt tall, noe som møter kraftig kritikk fra sivilsamfunnet.
– Det er kvalmt at klimaministeren går ut og forsvarer dette mageplasket av et finansieringsmål. 250 milliarder dollar er milevis unna behovene som finnes for klimafinansiering, sier Matilde Angeltveit, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp.
Utkastet på 250 milliarder er langt fra kravet til utviklingslandene om 1300 milliarder dollar årlig.
– Ikke bare er nivået ekstremt lavt, det inneholder ikke engang reelle penger. Målet baserer seg på lån, noe som er å trikse med tall. Uten offentlige tilskudd, er Norge med på å sende land rett ut i nye ekstreme gjeldskriser, sier Julie Rødje, daglig leder i Debt Justice Norge.
Kravet om 1000 milliarder dollar årlig er penger Norge og andre land med historisk ansvar for klimakrisen skylder, mener Cari Anna Korshavn King, COP29-delegater fra Spire.
