Vi har gjennomgått artistene som har lasta opp låter på «Urørt» de siste månedene. Disse 13 gleder vi oss til å høre mer fra i 2022.
Eg var vel knapt komen eit halvt minutt inn i første lytt før «Enthralled» av A Million Pineapples var lagt til i «best of 2021»-lista mi. Indiepop-bandet frå Tromsø og eg er eit ferskt bekjentskap, men dette ser eg fram til å utforske, for denne unge gjengen viser at det ikkje berre er pønk og electronica byen deira kan skilte med.
Kombinasjonen av den organiske instrumenteringa og Mie Bergh sin vokal, sender assosiasjonane i retning av andre norske indie-band som Norma Sass, berre med litt meir bein i nasen. Ja, også glitrande gitarsoloar, då!
Når ein kan finne slike skattar sjølv heilt nede ved røtene, må jo dette berre reknast som ei stadfesting av kor sterkt den norske indie-stammen står. Det varmar eit bankande musikkhjarte.
Haider Raja har en solid ting på gang. 22-åringen fra Sola vet hva han driver med, og det høres proft ut. Kanskje er dette en av våre beste engelskspråklige rappere om ikke så altfor lang tid.
Hans siste singel, «Sunday pancakes» gir oss et smil fra start til slutt. Følelsen av å kunne slippe alle forpliktelser og ta et deilig pust i bakken portretteres over en enkel og fengende produksjon.
Haider Raja produserer alle sangene sine alene på soverommet. Miksing av vokaler lærte han på YouTube. Lite er morsommere enn å se noen som brenner for musikk lykkes helt på egen hånd. Forhåpentligvis er det akkurat det vi er vitne til her.
2021 møter «We love the 90’s». «Feberdrøm» er en vågal låt å lage, men akkurat som budskapet i låten, så må man tørre å falle for å kunne fly. Jeg synes det fungerer skikkelig bra. 06 Boys viser iallfall at hjemkommunen til Kjell Inge Røkke og Linnéa Myhre kan mye mer enn jazz.
Man merker at 06 Boys koser seg i musikken. Gutta fra Molde har holdt koken i noen år nå, og ut ifra ambisjonsnivået til deres siste låter, så virker det som om de er klare for å ta det neste steget i karrieren. Bildene fra opptredenen deres under årets «Jugendfest», viser i hvert fall at det ikke skal stå på backingen fra hjemfylket.
«Feberdrøm» mener jeg fremdeles har potensialet til å bli en hit. En låt som gir en følelse om at gode ting er på vei. Kjenner du noen som sliter med å se lyset i enden av denne grusomme lockdown-tunnelen? Send dem denne.
Det skjer noe helt spesielt hver gang jeg hører denne låta. Stress og annet grums slipper taket og en umiddelbar ro senker seg over meg. Å sette på Everywhere I go har med andre ord litt samme effekt som å kose med valper eller se på ASMR-videoer av folk som skjærer gjennom såpe. Og en sånn låt takker man jammen ikke nei til midt i den mørkeste tida av året.
Leoleo er en 21 år gammel bergenser som studerer musikkteknologi i Trondheim, og «Everywhere I go» viser at han er på rett spor her i livet. Produksjonen er rett og slett veldig søt, med en basslinje som fester seg raskt og typiske bedroom pop-gitarer. Vokalen til Sofie Stokstad kler dessuten uttrykket og teksten godt.
La det for all del ikke herske noen tvil om at jeg vil høre mer av denne duoen, enten sammen eller hver for seg!
Etter at Finding Neo fant seg frem til våre hjerter flere ganger de siste årene, er det en sann glede å høre at landets «chilleste» duo fortsatt produserer neo-soul i verdensklasse! Anført av årets mest lekne basslinje og en fløyelsmyk vokal, tvinnes det hele opp i en moderne sound à la Tom Misch, Moonchild & the Free Nationals.
Undertegnede har hatt privilegiumet av å observere den syngende halvdelens prosess i studio, og jeg kan med hånda på hjertet si at vi har med et makeløst talent å gjøre. Måtte denne duoen lete etter Neo for alltid, og at vi alltid er invitert med på letinga.
Han har kun lastet opp én låt på våre sider, men det er nok til å vekke nysgjerrigheten og ikke minst ville ha mer. «The middle» er nemlig en låt som byr på overraskelser!
Sporet starter rolig med svevende synther, og en blir lokket inn i Han André sitt psykedeliske univers. Med hans rolige vokal flytende på toppen av bassganger og milde synthmelodier, aner man fred og ingen fare idet Han André plutselig roper «Help me!», og en spiral av store, fuzza og forstyrrede synther møter deg som en vegg. Den beste delen av låta!
Tankene går både til Tame Impala og (i visse partier) til Jimmi Somwhere, men mest av alt synes jeg at Han André har klart å lage et uttrykk hvor alt kan skje, og som vekker nysgjerrigheten. Dette vil jeg høre mer av.
En låt som kom for en stund siden, men som fortjener ekstra oppmerksomhet!
Bak artistnavnet Maud gjemmer artist, sanger og produsent Kristine Hoff fra Bodø seg.
Hennes «Stay back» er en oppløftende elektronisk perle. Den unike vokalen hennes, og effektene brukt på den, kommer godt frem i produksjonen, som har et godt rytmisk driv som får det til å rykke i kroppen. Dette er også en sånn låt der man kan høre på den flere ganger og stadig legge merke til nye ting ved produksjonen. Og for ikke å glemme det: Refrenget sitter som støpt!
Eksperimentelt og ekstremt spennende – jeg krysser fingrene for at det kommer mer fra disse kanter i 2022.
Rett fra Stord inn i hodet! Ruel Angelo har stått for noen av de låtene som har satt seg mest på hjernen min det siste halvåret.
Artisten har levert flere gode låter gjennom året, og skuffer heller ikke med hans «Over deg», som han har fått med seg Nick Tonning på. Nok en gang en god dose energi, med refreng og tekstlinjer over en energifull og hard beat som får deg til å ville hive deg med.
Dette er musikk du gjerne vil skru opp noen ekstra hakk i bilen, og om du liker denne så kan Stord-artistens «Ein natt te» og «Dynetrekk» også være noe som faller i smak i dine spillelister.
Sjøbadet skriver på sin «Urørt»-profil at de er fire gutter som er her for at du skal høre på god musikk, og for at du skal ha det like gøy som du ville hatt det på et sjøbad. En kombinasjon som jeg tror de får til – for om jeg hadde hørt på deres «Taxi» i et rolig basseng, hadde jeg mest sannsynlig vært fornøyd.
Rapgruppen leverer en tilbakelent låt med et drømmende uttrykk, og til tider flyr tankene også litt av gårde til boyband. Samtidig er dette også en allsangvennlig låt, for refrenget er farlig fengende!
Teksten er leken og morsom, og jeg får inntrykk av at dette er fire gutter som har det gøy når de lager musikk, og det smitter over på den som hører på.
Vi får håpe at denne låta ikke bare var et engangstilfelle, for jeg kan veldig godt høre mer fra denne gjengen i 2022.
Deilige, rolige åttitallsbeats, seig synth og rapping på både dansk og vestlandsk. I tillegg: En spilletid som er nært dobbelt så lang som de fleste raplåtene jeg har hørt på radio i 2021. «Undergrunn Samurai» tikket mange av mine bokser da jeg oppdaget den i «Urørt»-universet.
Dette er en original og annerledes sound, og låta er utsøkt produsert. Jeg har i alle fall ikke hørt noe liknende innen hiphop i år, og det nærmeste jeg kommer på må være den kortlivede men fortreffelige bergensduoen Autobarn, som bybarna Ciscoe og Lars Vaular holdt på med for snart ti år siden.
«Undergrunn Samurai» anbefales hjertelig til alle som likte den viben – og til alle som liker å slappe av, sånn generelt.
Denne perlen fra «Urørt» oppdaget jeg for en måned siden, og den er definitivt blant høstens favoritter for min del. Den gangen skrev jeg:
Ah, nyinnspilt musikk med shoegazen og drømmepopen fra det tidlige 90-tall som musikalsk mal. Fest det på en krok, så skal du se at en sjangerfan som meg biter på.
Jeg ramla borti «Mercury (I Go)» hos «Urørt», og den har alle elementene som gjorde datidens band som Slowdive så elsket. Sløv og sireneaktig vokal som drar deg inn i herligheten. Rikelig med effektpedal i monitor. Lagvis med gitarer som slår inn i det følelsesladde lydbildet som stormfulle bølger. Vekslingen mellom å holde varsomt tilbake, for så å slenge melankolske crescendoer i trynet på deg rett etterpå.
Men selv om det føles som Ocean Daze er et slikt band, er det faktisk et soloprosjekt. 26-årige Kamilla Santiago Neeraas fra Trøndelag har alene sunget, skrevet og komponert låta, og spilt nesten alle instrumenter. Unntaket er trommene: de er kreditert Martin Hansen, som også er produsent og mikser.
Vær så god, dykk ned i høstmelankolien.
Denne godlåta jeg for to måneder siden. Den gangen skrev jeg:
Oppskriften her er god! 19 år gamle Makosir fra Oslo har tatt med seg smittende rytmer og latinoinspirert gitar inn i et behagelig og flytende r&b-univers.
Tankene mine flyr i hvert fall av sted til varmere strøk. Låta byr på et hint av bossa nova, og til tider samba. Gjennom det hele flyter Makosir sin vokal mykt over den unike produksjonen, som jeg må si at jeg setter veldig pris på: Den skiller seg nemlig ut fra mye av det jeg har hørt i det siste.
Når beaten kommer inn i denne låta er det ingen vei tilbake, man blir enten nødt til å sitte å gynge med, eller opp og danse. Makosir synger om å klatre, og jeg tror at dette er starten på en klatretur som er greit peila inn på en god artistkarriere. Her er det mye som stemmer, nemlig.
Denne nydelige låta fra Døssi oppdaget jeg for et par uker tilbake. Den gangen skrev jeg:
Denne bergensbaserte artisten, oppvokst i Kvinnherad, slapp tidligere i år sin debut-EP «Bluebirds». Verket var fylt med nydelige, harmoniske og atmosfæriske låter.
En ny singel fra Døssi som blant annet handler om å ta vare på håpet, kommer derfor som bestilt nå i starten av desember.
For det er vanskelig å ikke få en liten tåre i øyekroken når en hører på låta. Med nydelig gitarfingerspill og artistens unike stemme blir en dratt med inn i det drømmende universet. Og når Døssi synger «let’s be okay» i refrenger, kjenner jeg at både frysningene og gåsehuden melder seg.
Dette er rett og slett bare en utrolig fin låt som burde få plass i spillelisten.
Alle låter i denne saken har blitt lastet opp til «Urørt»-nettsiden av artisten selv. Låtene i denne saken har alle blitt løftet frem av nettsidens redaksjon i tiden etter «Urørtfinalen» 2021 (24. september). Hør Spotify-listen med alle anbefalte «Urørt»-låter her!
SE OGSÅ:
MER OM LÅTANBEFALINGER:
Tidligere Best akkurat nå-lister
Slik bestemmer vi hva vi spiller på P3
